Her i forrige uke ble jeg så forferdelig stiv i nakken!
Det er en del ekstra å gjøre på jobben for tida, pluss at jeg holdt på med perlemesser, festplanlegging, jobbsøking med junior og en haug andre ting. Ikke så rart om man kan få litt høye skuldre i blant, så mye som det er å drive med i verden. Og det fikk jeg altså, forrige uke.
Såpass høye skuldre faktisk, at det på et tidspunkt ble vanskelig å snu på hodet uten at resten av kroppen fulgte med. Da tenkte jeg at jeg fikk gjøre noe. Og så hadde jeg dessuten hatt lyst til å prøve ut et nytt sted jeg hadde sett, og dette var jo simpelthen bare en perfekt anledning.
Jeg så dette stedet først da jeg sto og ventet på bussen på Sankthanshaugen. Ved siden av gamle Schrøder var det nemlig dukket opp en ny restaurant (alltid interessant for meg!) og ved siden av der igjen et lekkert, varmbeige lokale med en stor logo på veggen, japansk utseende trebenk, en grønn palme og en iPad. At dette var en selvbetjeningsresepsjon for noe lekkert og upmarket skjønte jeg med en gang. Resten ble jeg raskt forklart av slideshowet på den store flatskjermen i vinduet:
«Relax, Reload. Massasje kr 345»
Mer skulle det ikke til før jeg skjønte at dette var simpelthen Cutters for massasje. Kjapt, enkelt og billig. Og absolutt ikke snuskete! Hvilket jeg tror er en veldig god idé, ettersom det sikkert er flere enn meg som gjerne skulle tatt massasje av og til hvis de ikke var så redd for å få tilbud om (eller enda verre: bare få levert) happy ending. 😱
Poenget er jo at det nesten ikke finnes kvartaler innenfor ring to som ikke har et etablissement med Thai Massasje eller lignende i navnet. Og jeg mistenker at ikke en eneste av disse har fysioterapeuter på lønningslisten, for å si det sånn. Men ærlig talt så vet jeg ikke, for jeg har aldri turt å gå inn og spørre. Jeg bare konstaterer at de lettkledde damene som står og røyker på gata utenfor ikke akkurat vitner om helsefaglig seriøsitet, og så går jeg videre.
Men dette så ut som noe helt annet, og prisen på 345 kroner var jo overhodet ikke avskrekkende.
Så da jeg senere satt på bussen og hadde tid å slå ihjel, tenkte jeg at jeg skulle sjekke det opp litt nærmere. Jeg tok opp nettstedet på mobilen min, og dermed var timen bestilt.
Jo, så kjapt gikk det faktisk! Jeg tror ikke jeg har sett en mer friksjonsfri interaksjon noen sinne, for å si det på jobbspråket mitt. Ikke før hadde jeg fått opp nettsiden før jeg oppdaget at de hadde en filial på Bislett, som var enda nærmere meg enn den jeg alt hadde sett på Sankthanshaugen. Og siden jeg også fikk se at det var time ledig dagen etter, på et tidspunkt som passet for meg (og en masse andre ledige tidspunkter også), så var det nesten som om bestillingen bare skjedde av seg selv. Jeg behøvde ikke å legge inn kortnummer, styre med Vipps eller noe som helst annet masete – det holdt med å skrive inn navn og mobilnummer, og så hadde jeg time.
Så dagen etter dro jeg rett fra jobb til adressen på Bislett. Der kunne jeg sette meg i et identisk varmbeige venterom, og når jeg nå var på innsiden kunne jeg dessuten konstatere at det duftet behagelig og at de spilte dempet spamusikk. Det var tydelig at de visste hva de gjorde!
På avtalt tidspunkt gikk døren opp og massøren kom ut. – Nina? spurte han vennlig, og det kunne jeg jo bare bekrefte.
Jeg må innrømme at jeg ble litt forfjamset over at han var mann. Kanskje det er alle thai-salogene som har skapt forventningen, men det hadde altså ikke slått meg at den som masserte ikke skulle være en dame. Men bevares, mannfolk er da flinke nok de. Selv om denne var godt under 30 i alder, såvidt jeg kunne bedømme. (Jo eldre jeg blir, jo mer føler jeg at andre ser ut som barnerumper – nå til langt opp i førtiårene, har jeg oppdaget. Så hvem vet, egentlig …)
Uansett: Jeg fulgte etter den hyggelige mannen inn på et rom med en benk (igjen; behagelige dufter og spamusikk), hvor han forklarte at jeg skulle kle av meg på overkroppen og legge meg på magen. Så gikk han ut så jeg kunne bakse meg ut av tøyet og opp på benken uten tilskuere. Og han banket høflig på døren før han kom inn igjen. Så skrudde han på varmen og senket et florlett (men ugjennomsiktig) flanellspledd over meg fra midjen og ned.
Han var fantastisk flink til å massere! Nakken min gikk fra spent gitarstreng til bløt pudding på et kvarters tid. Jeg gjenkjente noen profesjonelle grep fra tidligere erfaringer, og da jeg spurte innrømmet han villig at jo, han var fysioterapeut av utdannelse. Og en dyktig en også, etter alt å dømme.
Sånn mot slutten av behandlingen ba han meg å snu meg rundt. OK, jeg er ikke spesielt sjenert, men jeg kjenner litt på at puppestellet har en tendens til å havne i armhulene når jeg ligger på ryggen. Og jeg er ikke eldre enn at jeg kjenner på ubehaget av dét når en ung mann står og ser på, for å si det sånn.
Heldigvis var denne unge mannen særdeles profesjonell. Han hadde en egen teknikk med det florlette flanellspleddet, som han løftet så høyt at han ikke kunne se noe, og jeg kunne snu meg så inelegant jeg bare ville uten at det gjorde noe. Så dekket han pleddet over meg igjen, og bluferdigheten var helt og holdent ivaretatt. Jeg trakk et lite lettelsens sukk, og så tenkte jeg at «jøss, er jeg blitt såååå gammel, nå, ja.» Tida går!
For å gjøre en allerede litt for lang historie ikke så alt for mye lenger: Det var nydelig å bli massert! Den unge mannen var kjempeflink! Jeg kommer garantert tilbake. Og jeg skjønner ikke at ikke noen har tenkt på dette før.
På veien hjem tenkte jeg at det er egentlig sånn både innovasjon og disrupsjon skjer i praksis: At man bruker en nyoppfunnet modell i en annen bransje. Og konseptmodeller som gjør at man kan levere en ønsket tjeneste bedre OG billigere samtidig, er normalt dømt til å lykkes.
Så har du ikke prøvd den nye kjeden enda, anbefaler jeg å gjøre det. De heter Squeeze og kommer garantert snart til et kvartal nær deg!
------------------------------------
PS: Jeg vil bare si i klartekst at jeg ikke har mottatt noen som helst godtgjørelse fra Squeeze, som heller ikke vet at jeg skriver dette. Dessuten er jeg som jeg tidligere har skrevet om Evig #ikkespons.