Mitt 57. år, faktisk. Det er utrolig gammelt! Når jeg setter meg ned og tenker på det, så er det helt uforståelig at jeg skal være 57.
(Jeg har bursdag i dag. Jeg har hatt en kjempefin dag med familien min, ute til lunsj og hjemme til middagsselskap, og nå sitter jeg her og føler ingen smerte. Bare glede, og takknemlighet, og et snev av nostalgi. 57. Virkelig?)
Jeg husker jeg snakket med svigermor om dette en gang, da hun var rundt min alder nå, og hun sa «det er så rart, for inne i meg er jeg 17.»
Jeg er ikke 17 inne i meg. Jeg var det nesten ikke den gangen jeg fysisk var 17 heller. Jeg føler at jeg er født noen-og-tredve, og det har jeg vært inne i meg mens jeg var barn (= veslevoksen) og det er jeg inne i meg nå også.
Noen og tredve.
Jeg er voksen, jeg har barn, jeg er ansvarlig, jeg har et vellykket firma, jeg har oppnådd en hel del ting. Det føles helt naturlig at jeg er noen-og-tredve.
Men kalenderen sier altså 57. Vi er voksne nå, alle. Mer enn voksne, vi er gamle. Jeg leser på nettet at Belle Delphine er utestengt fra Instagram for å ha solgt badevannet sitt, og er fornøyd med at jeg vet hvem hun er. Det er tross alt faget mitt.
Sønnen min sier at hun er et lærestykke i markedsføring. Jeg tror han har rett. Vi diskuterer hvordan unge målgrupper hater markedsførere, og jeg vet at mange voksne er enige. Jeg har et kurs om det senere i måneden. Det heter Rebel Marketing, og det handler om hvordan man markedsfører seg i den nye virkeligheten, der ikke bare ungdom, men også voksne, hater markedsføring.
Det er en spennende materie å jobbe med, for jeg hater jo egentlig markedsføring selv. Det står stadig klynger av unge folk med matchende T-skjorter og clip-boards på gata og skal stoppe meg. Jeg har perfeksjonert en manér der jeg unngår blikkontakt og bare smiler og sier «nei takk» på en høflig måte mens jeg fortsetter å gå. Unngår for enhver pris å sakne farten eller interagere med dem. Jeg har bedre ting å gjøre.
Jeg aner ikke hva de selger. Strøm? Medlemsskap i et parti? Fundraising for Amnesty? Jeg aner ikke. Det er sikkert en god sak, og et lønnsomt tilbud, men jeg bryr meg ikke. Jeg er på vei til noe annet, og jeg vil ikke bli forstyrret. Jeg, og alle andre.
Markedsføring er blitt et vanskelig fag. Ingen liker å bli forstyrret!
Jeg er 57 år gammel, og jeg jobber i en veldig ung bransje. Det er helt fint, for jeg har en fundamental forståelse for de grunnleggende disiplinene, og så har jeg en nysgjerrighet og en sultenhet for det nye. Det gjør at jeg henger med, en stund til.
Og så ser jeg på sønnen min og hans generasjon, og konkuderer med at de unge har et perspektiv som jeg ikke har. De snakker memer som morsmål, og de husker ikke noen verden uten internett. De er opptatt av The Vlog Squad vs the Clout Gang. Jeg er fornøyd med at jeg fikk med meg at Ninja ditcher Twitch for Microsoft Mixer.
Jeg er en gammel dame i en ung bransje. Men det fundamentet jeg har gjelder fortsatt. Så 57, eller 37, eller 47 … Det spiller ikke egentlig noen rolle. Det som spiller noen rolle er hva jeg tenker, hva jeg har forstått, hva jeg kan formidle. Det er det jeg lever av.
Så hurra for alderen, som gjør at vi skjønner ting i dybden. Og hurra for den ungdommelige nysgjerrigheten, for sultenheten på nye impulser og nye tanker, som gjør at vi kan utnytte fundamentet vårt på helt nye måter.
Min bursdagsskål med meg selv er denne: Måtte vi aldri slutte å lære, aldri slutte å være nysgjerrige, aldri slutte å utvikle oss videre. Den dagen vi føler vi er ferdig utviklet er vi egentlig bare ferdige. Og jeg føler meg langt fra ferdig enda.
Så skål, Nina Elise, og gratulerer med dagen! 🙂