Leiligheten vår har vært veldig mye dette året: Bosted, arbeidsplass, kurslokale, konferanselokale, innspillingsstudio, restaurant, kino, treningsstudio og mer. Nå skal leiligheten også få fungere som feriedestinasjon, og som hvilehjem i ordets egentlige forstand. Og gjett om jeg gleder meg!

Jeg syns nemlig vi har fortjent en hvil nå. Vi har omstilt hele virksomheten vår med én dags varsel, har gjennomført kurs og konferanser og kundemøter fra stua og har dessuten holdt hus for tre aktive voksne med hver sine forskjellige aktiviteter, arbeidsoppgaver og fritidssysler under varierende grader av lockdown.

Men nå er altså jobbsesongen over. Det fysiske kurslokalet (som vi jo ikke har brukt siden Mars, og ikke kommer til å bruke resten av året heller) er tømt, og forrige uke overleverte Jakob nøklene til neste leietager. Nå i juli har vi som vanlig ferie. Forskjellen er at vi fortsatt er hjemme.

Det har ikke alltid vært sånn. Jeg vil nesten si at det nærmest aldri har vært sånn. Vi har en gjeng gode venner som vi pleier å feriere med, og vi har pleid å befinne oss ett eller annet sted lenger syd i Europa med dem på denne tiden. Det er selvfølgelig ikke mulig i år. Vi hadde billetter og reservasjoner til en rundtur i Irland akkurat nå, faktisk, men det får altså bli et annet år i stedet. Irland går ingen steder.

Og det gjør ikke vi heller.

Vi skal en tur på hytta mot slutten av juli, men akkurat nå skal vi ingenting og ingen steder. Og ingenting er virkelig helt forbausende fantastisk!

Jakob har nok visst det hele tiden. Har har prøvd seg på å argumentere for hjemmeferie tidligere år også, men luksusdyret her har ikke villet lytte. Jeg har heller villet ha en villa med marmorsøyler i Nice, et gårdshus i Provence eller en modernistisk drøm med evighetspool på Mallorca. Og så har vi en vennegjeng som ikke er tunge å be når det står svømmebasseng og billig vin på plakaten.

Men altså ikke i år. I år er vi hjemme. Vi hviler hjemme, i hvilehjemmet, og jeg nyter det mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd. For det viser seg jo at når vi er hjemme kan vi faktisk hvile. På ferie blir det jubalong og moro, men ikke så veldig mye hvile egentlig. Jeg har ofte spøkt med at vi hadde trengt ferie etter ferien, uten egentlig å tenke på hvor bokstavelig talt sant det er.

Og akkurat nå er det vi trenger aller mest å slappe av. Å hvile. Å sove til vi våkner, og å være våkne til vi blir trøtte. (Det tar ikke lang tid.) Å somle i oss en salat og litt vannmelon, å lese en bok til vi ikke gidder mer. På ettermiddagen kan vi unne oss et lite glass vin på verandaen, og om kvelden kan vi ape i sofaen foran Netflix. Og neste dag kan vi gjøre akkurat det samme en gang til.

Oslo i Juli er helt innafor, faktisk!

Det er faktisk en ganske fantastisk tilværelse, og jeg nyter det altså i dype drag. Jeg tasser rundt i kaftan og sandaler, og tar en lur på sofaen når det faller seg sånn. Og når Zoom er av og kundene ikke ser det, er det faktisk helt uproblematisk å slappe heeeelt av, selv om jeg befinner meg i kursrommet, konferanserommet og helsestudioet på én gang.

Jeg tror det er sunt å bli minnet om hvor deilig det er å pusle en gang i blant. For vi pusler her i hvilehjemmet nå. Jakob øver litt på bassen sin, jeg perler litt i sofaen. Av og til spiller jeg litt wordfeud på iPaden, leser en ebok eller baker et brød. Aldri noe som tar for mye tid eller krever for mye oppmerksomhet. Og jeg kjenner at det gjør meg fantastisk godt.

Verandavin på gang …

Så det var egentlig bare det jeg ville si: Jeg ville slå et slag for å hvile hjemme. For å jekke ned forventningene en ti-tolv hakk, og finne gleden i å pusle, å lese, å bake, å ta en sofa-lur og en verandakaffe. For faktisk: Du har sikkert valgt hjemmet ditt av en grunn. Jeg håper og tror at du liker å bo der du bor, og at du har innredet hjemmet ditt på en måte du liker. Så hvorfor ikke nyte akkurat dét, og være fornøyd?

Tilfredshet er utrolig undervurdert. En annen dag skal jeg skrive et blogginnlegg om magien i det å være fornøyd! Hvis alle vi som egentlig har nok av alt var mindre grådige og mer tilfredse, tror jeg verden ville vært et mye bedre sted.

Men det får altså bli en annen dag. For i dag har jeg bare tenkt å hvile meg.

Hjemme.

Bli med i samtalen

2 kommentarer

  1. Du skriver så fint Nina! Jeg blir alltid litt glad inni meg etter blogginnleggene dine, – du får liksom sagt det du :-). Ønsker deg og Jakob en riktig god sommer. Hilsen fra Elin

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar til Elin Sæther Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *